Bethzaida - Lengsel LXXVIII Lyrics
...og nar morket kaller gar jeg atter innjeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinnjeg stenger verden ute, alene i min ensomhetjeg legger hodet pa min pute, tarene faller, en etter enA leve hvert sekund av et livA do hvert sekund av en dodOmsluttet av morket, min lengsel og mitt savnTidens hjerte slar langsomt mens blodet enna er varmtMine sanser har forlatt meg, kun doden gjenstar a seEt skritt i riktig retning pa den lange spiralen ned...og du forsvant bort fra meg, du forlot dette stedna er det bare kulden a dele natten medog morket finnes der ute, og vinden blaser kaldtmens tomheten vokser i mitt sinn forstar jeg at vi begge har forfaltNattens blod har dekket meg, sovnen vil bestaMorke skyer samles ingen kan meg naSanden har har rent ut av livets timeglassTimen har kommet , jeg vil ta din plass